Petroleumstilsynets rolle er blant annet å gi veiledning til arbeidstakere og arbeidsgivere om varslingsreglene i arbeidsmiljøloven. Vi fører også tilsyn med at arbeidsgiver oppfyller plikten om å legge forholdene til rette for varsling.
Det er et mål at saker skal løses internt i en organisasjon. Behovet for å varsle myndighetene oppstår gjerne når de ordinære kanalene ikke fører fram.
Ønsker du å varsle oss om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen din?
Slik følger vi opp varsel om kritikkverdige forhold:
Registrering
Når vi mottar et skriftlig varsel om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, registreres dette i vårt arkivsystem, for å sikre at henvendelsen er dokumentert. Kommer varselet per telefon, i et møte eller når vi er ute på tilsyn, ber vi om å få varselet skriftlig, for å unngå eventuelle misforståelser.
Rett til anonymitet
Når vi mottar en bekymringsmelding, har vi taushetsplikt når det gjelder melderens navn eller andre identifiserende opplysninger. Ved innsynsbegjæringer til oss eller når vi henvender oss til det aktuelle selskapet, oppgis navn kun dersom varsleren ønsker det.
Fordeling til tilsynslag eller fagområde
Varselet fordeles til det aktuelle tilsynslaget eller fagområdet for behandling. Dersom forholdene det meldes om ikke faller inn under vårt myndighetsområde, henvises varsleren til riktig etat.
Er forholdet varslet internt?
Vi spør deretter om saken er tatt opp internt i selskapet, og hva som ligger til grunn for at det eventuelt ikke er gjort. Vi forklarer også hva vi gjør med saken videre – i den grad vi kan gjøre noe med den.
Oppfølging
Arbeidet videre med en bekymringsmelding avhenger av meldingens innhold.
- Én aksjon kan være å innhente informasjon hos arbeidsgiver, for å få saken belyst fra flere sider og forsikre oss om at arbeidsgiver er kjent med forholdene det varsles om.
- Tilsvarende kan også gjøres mot vernetjenesten, for å undersøke hvilken intern prosess det har vært i forkant, og om det er planer for oppfølging av situasjonen.
- Vi vurderer deretter om det er behov for et møte, eller om det er nødvendig å se nærmere på forholdene gjennom et konkret tilsyn. Enkelte meldinger tas i første omgang til etterretning, og vurderes i forbindelse med planlegging av senere tilsynsaktiviteter.
Hva kan vi IKKE bidra med?
Vi opplever noen ganger at det er et gap mellom hva varslere forventer fra oss og hva vi har myndighet til å bidra med.
Vi kan ikke løse konkrete tvister av privatrettslig karakter mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. At noe er av privatrettslig karakter betyr det er et anliggende mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vi har ingen myndighet overfor virksomheter i slike saker, men kan gi generell veiledning om regelverket.
Om noen blir sagt opp etter varslingen, og de mener dette er å anse som ulovlig gjengjeldelse, må saken avgjøres i retten.
Gjengjeldelse er ulovlig
Gjengjeldelse mot arbeidstakere som varsler i samsvar med Arbeidsmiljøloven § 2 A-1 er forbudt.
Les mer om varslingsregelverket på Arbeidstilsynets nettsted eller kontakt Arbeidstilsynet på 73 19 97 00.
Begrepsforvirring?
Det er ingen klare skiller mellom et varsel og en bekymringsmelding. Begrepene brukes om hverandre.
Dette fører til noe forvirring på vårt myndighetsområde, fordi varslingsbegrepet i HMS-regelverket er knyttet til regelverkspliktig varsling om fare- og ulykkessituasjoner i virksomheten. Selskapene er pålagt å varsle oss om hendelser som har, eller kunne har ført til alvorlig og akutt skade eller sykdom, alvorlig svekking av sikkerhetsfunksjoner eller akutt forurensing.
For å unngå misforståelser, bruker vi derfor ofte begrepet bekymringsmelding om varsler knyttet til kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.